Roar Elgurén til minne

Roar Elgurén, tidligere kommunestyrerepresentant, nåværende vara til kommunestyret og styremedlem i Enebakk Arbeiderparti er død, 77 år gammel.

Roar ble medlem i Enebakk Arbeiderparti i 2011, og før det har han i ulike perioder vært medlem og mer eller mindre aktiv i lokallag der han har bodd opp gjennom årene.

For oss i Enebakk, har han blant annet sittet som fast medlem og som vara til Kommunestyret i to perioder. Han har vært fast medlem i utvalg for teknikk og utvikling og nestleder i utvalg for helse og sosial. Og han var et engasjert medlem i det kommunale eldrerådet. I vårt lokallag har han sittet i styret i mange år, mye av tiden som sekretær, han har vært i programkomite, budsjettkomite og nå sist i nominasjonskomiteen som har sørget for en solid liste for Enebakk Arbeiderparti til høstens valg. Han har også vært i Akershus Arbeiderpartis representantskap og delegat på Akershus Arbeiderpartis årsmøte flere ganger, og gjennom det bidratt til politikk ut over egen kommune.

Roar var et ordensmenneske. Det har vi som lokallag virkelig fått nyte godt av. Her var papirene i orden, og sa han at han skulle følge opp noe – ja, så ble det fulgt opp. Akershus Arbeiderparti fikk også erfare at vi i Enebakk hadde en sekretær som fulgte opp det fylkeslaget ba oss om og en som faktisk brant for vedtekter, årshjul, rutinebøker og dess like. 

Da han kom inn igjen i styret i siste periode, imponerte han ved å umiddelbart adoptere vårt nye digitale system. Alt som tidligere ble sirlig notert eller skrevet ut og limt inn i Roars protokollbok, hadde blitt til filer som skulle deles på felles område. Han var digitalt oppegående og tok det i bruk, selv om han nok savnet den offisielle innbundne protokollboken litt. Og typisk nok, så var det altså den digitale mappen med navn «Arkiv fra Roar Elgurén» vi gikk til da vi skulle finne frem til hvilken historikk Roar hadde i partiet. Der fant vi alt vi trengte.

Vårt inntrykk er at Roar var stolt av de vervene han hadde i partiet. Han gikk inn i dem med stort engasjement og en tydelig stemme. Roar kunne banke i bordet og melde fra, men han kunne også endre mening hvis noen av oss andre hadde gode motargumenter. I Roars arkiv fant vi også notater om eldrepolitikk og velferdsteknologi. Og var det noe som var Roars hjertesaker, så var det nettopp disse. I diskusjoner lot han oss ikke slippe unna, hvis vi etter hans mening ikke vurderte godt nok hvordan en sak ville falle ut for de eldre. Han hadde også en ubøyelig tro på at nye teknologiske løsninger kunne gjøre livet til folk bedre. Og det ville Roar gjerne – gjøre livet bedre for folk.

Uten Roar i partiet må vi andre holde orden, men vi skal love at vi tar med oss hans hjertesaker inn i politikken. På den måten vil vi minnes ham og ære hans minne. 

Hvil i fred, Roar.

/Vilde Bjerknes, leder

/Styret i Enebakk Arbeiderparti